Det blåser, bølgene slår hardt innover den lange stranden nedenfor de hvite, gamle bymurene. Det er gjerne slik i Essaouira.
Kanskje er det derfor strendene her aldri har tiltrukket seg masseturisme, slik som lenger sør, i Agadir. Dette er ikke stedet å bade; kite og surfe kanskje, men ikke bade. Den gamle, hvite småbyen har fått ligge i fred og ose av fred og idyll.
Slik som da Thorbjørn Egner kom hit i 1949 og ble inspirert og skapte sin Kardemomme by. Turistene som kommer hit, er de som søker kulturen innenfor murene og stillheten.
- Essaouira er en by det er deilig å drive dank i, et godt sted å lande som menneske, sier Thor Arne Hauer, vestfoldingen som har bodd her i store deler av året i 20 år.
Related content
Ikke hastverk
Han har det ikke travelt med å gå gjennom de trange gatene i medinaen. Går ikke fort, men passe sakte til at inntrykk kan sanses.
- Et godt sted for å rusle rundt. Mange reiser hit når de har fått nok av det hektiske livet i Marrakech eller av turistmaskinen Agadir.
Det betyr ikke at det er dødt i de trange gatene i medinaen, men det er ikke turistene som dominerer.
Det svirrer av lyd rundt diskene med okseknoker, lammelår, ribbede og uribbede høns, velfriserte hauger av fargerikt og velduftende krydder og dagliglivets varer, men det er lenger mellom turistsjappene og derfor heller lite av selgere som kaster seg over deg. Alt er roligere.
Related content
Det er livligere i fiskehavnen. Ikke minst om morgenen når fiskerne legger frem siste døgns fangst og det holdes auksjon. Fiskebåter ligger tett i tett når de ikke er ute. Gamle Abdullah kaprer oss kjapt mens vi snuser rundt mellom fiskerne.
- Vil dere se? Kom! sier han og drar oss med. - Disse båtene brukes til haifiske, de der til tunfisk og de der borte fisker sardiner.
Han er forberedt, kan leksen og plukker frem en liten bok hvor han med presise streker har tegnet båtene med garn, liner, tråler og ruser. Rene kunstneren.
- Se her er ruser for blekksprut, octopus. Med dem har vi greid å fange blekksprut på 200 kilo.
Related content
Rock med gutta
Han er ivrig. Trekker oss med utover moloen. Peker ut på øyene, «purpurøyene», hvor de i over 2000 år har produsert fargestoff av purpursneglene.
- Vil dere se mer? Der borte, i landsbyen Diabat på den andre siden av bukten, der bodde Jimi Hendrix, Frank Zappa og Cat Stevens. Jeg spilte med dem en gang på 60-tallet, sier han, smiler stolt og gnir fingrene mot hverandre på måten som ikke kan misforstås. Ingenting er gratis i Marokko. Han har fortalt og vist oss rundt. Det må være verdt noe.
Kanskje var det verdt det, han var som en historieforteller, og sånt er kultur. Kanskje var det eventyr, ikke alle går god for alle historiene som går om Jimi Hendrix i Essaouira, men vi ser han har satt spor.
Utenfor byen, bortgjemt bakenfor golfklubb og luksushotell, ligger en sliten, gammel bar, Jimi Hendrix Café. Legendene lever her fortsatt.
Related content
